For Norges Brettforbund er bærekraft ikke et prosjekt ved siden av den ordinære driften. Det er blitt en del av hvordan organisasjonen ønsker å jobbe.
-Bærekraft har vært forankret i strategien en stund, men nå har vi begynt å gjøre arbeidet mer konkret. Det handler først og fremst om å forstå hvor vi står, slik at vi vet hvor vi skal, sier utviklingsansvarlig Lene Brukstuen.
I 2025 mottok forbundet støtte fra Idrettens miljøfond til Green Producers Tool (GPT)-linsens. Gjennom klimaregnskap, kunnskapsbygging og tett dialog med klubbene er målet å gjøre bærekraft til en naturlig del av hverdagen.
Først forstå utslippene
Brukstuen har siden 2024 hatt et særlig ansvar for bærekraft i Brettforbundet, i tillegg har hun bakgrunn fra arbeid med inkludering, arrangement og organisasjonsutvikling i forbundet.
Et viktig første steg har vært å etablere klimaregnskap. Brettforbundet har vært bevisste på ønsket om å lære mer om sitt eget klimaavtrykk.
- Før vi kan prioritere tiltak, må vi jo vite hvor utslippene faktisk kommer fra, sier Brukstuen.
For et særforbund med landslag som konkurrerer internasjonalt, er ikke alle utslipp like enkle å redusere.
- Landslagene må reise til USA og andre destinasjoner. Det får vi ikke gjort så mye med. Men nasjonalt kan vi få mye bedre oversikt over hvor vi har størst avtrykk, og hvor vi faktisk kan gjøre endringer.
Brukstuen mener at en felles standard for klimaregnskap, vil gjøre det mulig å sammenligne ulike arrangementer, se hvor utslippene er størst og identifisere hvor og hvilke tiltak det er mest hensiktsmessig å igangsette.
Foreløpig har Brettforbundet prioritert å kartlegge utslipp knyttet til reiser, transport og overnatting; områdene som står for den største delen av klimaavtrykket.
Eierskap i hele organisasjonen, ikke ensomhet
Brukstuen opplever at mange som jobber med bærekraft kan kjenne på at arbeidet blir ensomt. Brettforbundet har arrangert en workshop for hele administrasjonen med mål om å skape et større eierskap til klimaregnskapet og verktøyet som brukes. Bærekraftsarbeidet skal være et felles ansvar, og ikke noe én person sitter med alene.
Det har vært viktig å forklare hvorfor forbundet søkte om tilgang til klimaregnskapsverktøyet, hvordan det fungerer og hvilke muligheter det gir.
-Hva betyr egentlig 300 tonn CO₂? Først når tallene gir mening, kan de brukes til å ta gode beslutninger, mener Brukstuen.
Samtidig fikk alle være med på å diskutere hvilke områder forbundet burde prioritere først.
Klubbene vil bidra
Forbundet ønsket også å forstå hvordan klubbene ser på bærekraft. Derfor intervjuet masterstudenter fra Norges idrettshøgskole klubber over hele landet. Resultatene var oppløftende. Klubbene vil gjerne gjøre mer, men de er samtidig tydelige på at tiltakene må være konkrete, enkle å gjennomføre og ikke skape unødvendig merarbeid.
Brukstuen erfarer at særlig utendørsidretter har et sterkt engasjement for natur og miljø.
- Det gjenspeilte seg også i undersøkelsen. Mange ser sammenhengen mellom idretten og naturen de er avhengige av for å utøve idretten sin.
Deler kunnskap
Brettforbundet bygger videre på gode erfaringer fra andre. Tips fra blant annet Grønt Lag og andre, relevante aktører vil deles på nettsiden, via nyhetsbrev og på Instagram. Likevel understreker Brukstuen at informasjon alene ikke er nok.
Forbundet vil bruke klubbesøk og andre møteplasser til å diskutere temaene direkte med klubbene. De håper å skape refleksjon og erfaringsutveksling, slik at bærekraftarbeid ikke bare blir noe man leser om, men noe klubbene enkelt kan ta i bruk i egen hverdag.
Mange gode valg tas allerede fordi de oppleves som fornuftige. Det er kanskje ikke alltid skrevet ned i en plan, men det er heller ikke nødvendigvis målet. Ambisjonen er at bærekraft etter hvert skal bli en naturlig del av måten forbundet og klubbene arbeider på.
Et av målene fremover er å kunne bruke klimaregnskapet som et praktisk styringsverktøy.
Vil gjøre bærekraft enklere
Brettforbundet stiller foreløpig ikke omfattende miljøkrav til arrangører av NM og Norgescup.
- Vi har ikke så mange arrangører at vi kan risikere å gjøre terskelen for høy. Først ønsker vi å hjelpe arrangørene til å ta gode valg, forklarer Brukstuen.
For Brukstuen handler bærekraftsarbeid først og fremst om å gjøre det lett å lykkes.
- Jeg vet at det er et stort potensial i klubbene våre og blant utøverne. Alle er enige om at noe må gjøres. Utfordringen er ikke motivasjonen, men å gjøre tiltakene så enkle og gjennomførbare at de ikke oppleves som merarbeid. Da får vi med oss flere.
Hun håper også forbundet etter hvert kan få flere samarbeidspartnere som kan bidra til å utvikle bærekraftsarbeidet videre. Bærekraftsarbeidet er fortsatt i en tidlig fase, og et konkret fundament er lagt som det bygges videre på.
