Kunnskap Kunnskap Inspirasjon Inspirasjon Midler Midler Samarbeidspartner Samarbeidspartner Om oss Om oss
Tilbake til kunnskap
Foto: Erik Ruud

Det kan være store penger å spare på å gjøre fotballbanen energismart. Kun elektrisk oppvarming kan bety uforutsigbare kostnader. Oppvarming med gass gir svært høye CO2-utslipp.

Start med kartlegging av eget forbruk for å finne ut hvilke tiltak det lønner seg mest å investere i først. Bevisstgjøring og gode rutiner gir mulige besparinger umiddelbart.

 

  • Idrettsanlegg er forskjellige, og det finnes ikke én løsning som passer for alle. Derfor er det lurt å starte med en kartlegging av idrettsanleggets energibruk, for å velge de mest tilgjengelige og effektive tiltakene. Hvis lite er gjort på energieffektivisering av anlegget tidligere, kan mye gjøres ved å finne ut hva de største energislukene er. Da kan energien brukes smartere, og det blir mulig å spare der man kan (se: Bevisstgjøring og gode rutiner, og: Behovsstyring). 
  • Kartlegging av eget energiforbruk vil gi føringer for hvilke tiltak som bør prioriteres for å få mest mulig ut av ressursene som brukes.
  • Det er mulig å prøve seg frem med energikartlegging på egenhånd uten å leie inn en ekstern rådgiver. Grønn byggallianse og deres kampanje “Fang energityven” har gode veiledere for hvordan du selv kan gå frem for å fange opp energisluk i et anlegg. Et tips er å starte med deres “Tipshefte for driftere”. 


Hvis du ønsker å gjøre en mer omfattende kartlegging, er det mulig å leie inn ekstern rådgivning og fagkompetanse. Idrettslag kan søke støtte fra
Enova på inntil 50% av den totale summen, og maksimalt 400 000 kroner av kostnadene for energikartlegging. Vanligvis vil det ikke bli så kostbart med kartlegging av små eller middels store anlegg. Summen vil antageligvis ligge langt under makssummen fra Enova.  

Et lett gjennomførbart tiltak som kan ha svært stor effekt på kort tid, er å gjøre brukerne av idrettsanlegget bevisst på energiforbruk. Enkle tiltak og rutiner for å spare energi kan for eksempel være å:

  • Skru av lys når man forlater et rom, eller etter trening i en hall/på en bane 
  • Lukke dører og vinduer for å holde på varme/kulde 
  • Kortvarige dusjer (eller installere sparedusjer)
  • Skru av varme og/eller kjøling som står på unødvendig
  • Skru av PC-skjermer som ikke brukes 
  • Skru av lys på reklameskilt når anlegget ikke er i bruk

  • Å bytte fra halogen-lyspærer til LED-lys vil spare mye strøm og penger over tid. LED-lys bruker mindre strøm enn andre alternativer og varer lengre. Derfor må de byttes ut sjeldnere. 
  • LED-lys sammen med ulike former for styring kan sørge for at lyset ikke står på unødvendig. Det kan for eksempel være bevegelsessensorer som skrur lyset av når ingen bruker idrettsanlegget (Se Behovsstyring)
  • Det er mye å spare på bytte til LED-lys. Gjennom prosjektet Grønt Lys for idretten har det blitt estimert at en ellever-fotballbane kan spare ca. 30 000 kWt i året. Med en gjennomsnittlig strømpris på 1,5 kroner per kWt tilsvarer det ca. 45 000 kr.

  • Smarte styringssystemer som regulerer strømforbruk, temperaturer, belysning og ventilasjon vil bidra til at anlegget ikke bruker mer energi enn nødvendig. Dermed vil strømkostnadene gå ned.
  • Alt av ventilasjon og temperaturregulering bruker mye energi. Dette trenger ikke å stå på til enhver tid. Smartstyring kan justere luftmengden ut ifra behov, og kan måle temperatur, mengde CO2, og fuktighet i luften (Godeidrettsanlegg.no). Da kan smartsystemet for eksempel regulere ventilasjonen alt etter som det spilles en kamp med mange tilskuere i en hall, når hallen er tom, eller et lite lag har trening. Du kan lese mer om prinsipper for behovsstyring på godeidrettsanlegg.no.


Det finnes flere ulike styringsverktøy for lysanlegg, som bør brukes på blant annet kunstgressbaner med store lyskastere. Med bevegelsessensorer installert,  vil lyset kunne skru seg på når det er aktivitet, og skru seg av i de områdene der det ikke er aktivitet (
Godeidrettsanlegg.no).


Fotball blir i økende grad en helårsidrett. I dag har ca. 200 fotballbaner i Norge undervarme, og av disse er nesten 100 varmet opp med gass. Fyring med gass gir høye direkte utslipp, i tillegg til høye årlige kostnader. 

Gjennomsnittlig energibruk på en kunstgressbane med gassfyrt undervarme er 350 000 kWh. Forbrenningen av gassen medfører 100-120 tonn CO2 utslipp årlig og ca. 500 000 kr i årlige kostnader (Miljødirektoratet/ GTML). Unngå derfor fyring med olje eller gass. El-kjeler, som er oppvarming med elektrisitet, bør også unngås fordi det bruker energien lite effektivt. Kun elektrisk oppvarminig krever mye kapasitet i topplasttimene, og vil bli dyrt fordi det krever store mengder strøm når strømmen er dyrest. Bytt heller til fjernvarme eller energibrønner, som er to gode alternative klima- og energismarteløsninger.

  • Fjernvarme: Om anlegget ligger i et konsesjonsområde for fjernvarme, bør du velge dette alternativet. Etter at du har koblet anlegget opp mot fjernvarmenettet, vil prisen for undervarme være lavere enn ved bruk av elektrisitet. Selv om fjernvarmeprisen følger strømprisen, sørger energiloven for at fjernvarmeprisen alltid er lavere. På grunn av strømpriskrisen har også fjernvarmeprisen vært høy i perioder. I løpet av 2024 skal et nytt forslag til prisreguleringer av fjernvarme komme. Ny prisregulering vil frikoble fjernvarmeprisen fra strømprisen. Det er forventet at mer prisregulering vil gi mer forutsigbarhet, og fjernvarme vil derfor være et godt alternativ. Fjernkontrollen.no viser hvilke energikilder fjernvarmen kommer fra.

  • Energibrønner: Det finnes flere måter å varme opp en fotballbane på ved hjelp av ulike former for energibrønner. 

    - Geotermos: En løsning er å bore flere energibrønner som sammen danner en geotermos. Geotermosen lagrer varme fra sola på sommeren og gir billig oppvarming på vinteren. Fotballbanen fungerer som en solfanger, som samler varme fra sola. Varmen fra solenergien blir lagret i energibrønner under bakken ved hjelp av varmepumper. Når kulda slår inn hentes energien opp, og sørger for at kunstgressbanen holder seg varm. Sammenlignet med gammeldags vinteroppvarming av kunstgressbaner med energi fra gass, vil denne løsningen kutte hele 95 prosent av CO2-utslippene (Asplan Viak).

    - Dype energibrønner: Man kan også ha energibrønner uten solfangere. Disse kan være opptil 600 meter dype. I kombinasjon med spesialtilpasset varmepumpe reduseres energiforbruket for oppvarming av fotballbaner med over 80 % (Enova) (GTML).


    Energibrønner har høye investeringskostnader, men sørger for lave driftskostnader fordi strømforbruket er lavt. Hvilken type energibrønner som vil fungere for ditt anlegg er avhengig av blant annet grunnforholdene, men det kan en rådgiver finne ut av.

 

 

Del artikkelen på Epost Facebook X Linkedin

Kunnskap

Se alle →
Gjør ditt idrettsanlegg energismart Fotballbaner - Energismart sjekkliste Klubbhus - Energismart sjekkliste
Kunnskap Inspirasjon Midler Samarbeidspartner Om oss Sognsveien 73, 0854 Oslo +47 21029000 grontlag@idrettsforbundet.no