Kunnskap Kunnskap Inspirasjon Inspirasjon Midler Midler Samarbeidspartner Samarbeidspartner Om oss Om oss
Tilbake til inspirasjon
Foto: Erik Ruud

Ishaller krever mye energi for å gjøre jobben sin. Da nye Jordal Amfi stod klart i 2020, var hockeyhallen i Oslo et av verdens mest energismarte anlegg for produksjon av kunstis.

Etter mange års tro tjeneste var det uunngåelig med en grundig fornyelse av det åpne amfiet fra 1952, som fikk ettermontert tak i 1972. Målsettingen var at prosjektet skulle kreve minst mulig energiforbruk, både under riving og oppbygging, men aller mest for den langsiktige bruken av ishallen videre.

Startet i rett ende

– Noe av det viktigste for resultatet på Jordal var at man startet planleggingen av bygget på rett sted, forteller energirådgiver i Oslo kommune, Andreas A. Nilsen. Han sikter til at de første retningslinjene for prosjektet ble satt av ingeniører som tenkte energiforbruk.

– Ved at ingeniørene fikk definere konkrete premisser for prosjektet, skapte man et tydelig utgangspunkt for den videre utformingen. Når energibesparende tiltak som ulike klimasoner, energibrønner og solcellepaneler var definert av ingeniørene, kunne arkitektene starte arbeidet med å utforme det hele.

– Energieffektivitet var helt sentral fra starten, i stedet for at det kom som et ekstra vedlegg etterhvert. Det ga gode resultater.

Et anlegg i verdensklasse

– Det er svært krevende å gjøre ishaller energieffektive, fordi man er avhengig av en stabil, lav temperatur og rett luftkvalitet for å lage god skøyteis. I et land som Norge, hvor klimaet varierer sterkt, er dette utfordrende i seg selv, sier Andreas.

Den varierende bruken av hallen gjør det enda mer komplisert. Når arenaen er fullsatt med over 5000 tilskuere, trengs det mye kjøling og varme. Når det kun er en treningsøkt i en tom hall, er varmebehovet lavere. I tillegg skal garderober, kontorer og andre arealer varmes opp. Til sammen fører dette til et stort energibehov.

Siden kjøling, eller kuldeproduksjon, også avgir mye varme, har man etablert et sirkulært energisystem der overskuddsvarmen fra kuldeanlegg og ismaskiner lagres i energibrønner under bygget, for så å utnyttes til oppvarming. På samme måte kan overskudd av kulde lagres og benyttes til nedkjøling. 

– Overskuddsvarmen kan, alene eller i kombinasjon med varmepumper, dekke hele 97 % av varmebehovet til anlegget.

 

Innovative tiltak

I Jordal Amfi er det først og fremst isen som skal være kald, mens resten av anlegget gjerne skal ha en mer behagelig temperatur. For å unngå konflikt mellom kjøling og oppvarming, har man ved hjelp av ventilasjonsanlegget etablert ulike klimasoner i selve ishallen. I praksis betyr dette at temperaturen på hockeybanen i minst mulig grad påvirkes av varmen fra publikum.

Også på utsiden av bygget er det gjort tiltak. Cirka halvparten av takarealet er benyttet til solcelleanlegg som dekker inn 4-5 % av energiforbruket. Her får man maks uttelling av solcellene i sommerhalvåret, som også er perioden det krever mest energi å ha sommeris i hallen. I tillegg er arenaen bygget som et passivhus. Det vil si at bygningskroppen er så tett og godt isolert at påvirkning utenfra reduseres, noe som også bidrar til å redusere energiforbruket.

Gamle, helelektriske Jordal Amfi hadde et årlig energiforbruk på ca. 6-7 GWh, noe som tilsvarer energiforbruket til ca. 350 norske husholdninger. Dagens arena bruker tilnærmet det samme, men behovet for kjøpt energi er redusert til 2,5–2,9 GWh. Med utgangspunkt i gjennomsnittlig strømpris for 2023 på 160,7 øre/kWh, er den økonomiske besparelsen på over 6,4 millioner kroner i året. Det er noen pucker, det.

Et stort potensiale for forbedring

I Norge har vi rundt 50 ishaller, og det store spriket i energiforbruk mellom ishallene indikerer at mange av anleggene potensielt kan spare mye energi. Det finnes mange tiltak som kan bidra til å gjøre bygget mer energieffektivt, og Andreas anbefaler at man begynner med å engasjere en energirådgiver. 

– Få fagfolk til å ta en titt! En energirådgiver vil kunne kartlegge hvilke utfordringer og muligheter den enkelte ishallen står ovenfor, og komme med en analyse for livssykluskostnader ved utbedring.

Det finnes flere støtteordninger for energikartlegging, blant annet gjennom Enova og kommunen. 

 

Kilder: 

Andreas Nilsen Arnmann
Energirådgiver i Oslo kommune

Enova.no: https://www.enova.no/bedrift/bygg-og-eiendom/historier/nye-jordal-amfi-kan-bli-verdens-gronneste-ishall

Gode idrettsanlegg: https://www.godeidrettsanlegg.no/publikasjon/kartlegging-av-energibruk-i-norske-ishaller

Hille Melbye Arkitekter:
https://hmark.no/projects/nye-jordal-amfi/

Del artikkelen på Epost Facebook X Linkedin

Inspirasjon

Se alle →
Gjør ditt idrettsanlegg energismart Fotballbaner - Energismart sjekkliste Klubbhus - Energismart sjekkliste
Kunnskap Inspirasjon Midler Samarbeidspartner Om oss Sognsveien 73, 0854 Oslo +47 21029000 grontlag@idrettsforbundet.no