Kunnskap Kunnskap Inspirasjon Inspirasjon Midler Midler Samarbeidspartner Samarbeidspartner Om oss Om oss
Tilbake til kunnskap
Foto: Erik Førde

Redusert energiforbruk i klubbhuset kan gi lavere og mer forutsigbare driftskostnader. Sløsing av energi lønner seg aldri.

Start med kartlegging av eget forbruk for å finne ut hvilke tiltak det lønner seg mest å investere i først. Bevisstgjøring og gode rutiner gir mulige besparinger umiddelbart.

 

  • Idrettsanlegg er forskjellige, og det finnes ikke én løsning som passer for alle. Derfor er det lurt å starte med en kartlegging av idrettsanleggets energibruk, for å velge de mest tilgjengelige og effektive tiltakene. Hvis lite er gjort på energieffektivisering av anlegget tidligere, kan mye gjøres ved å finne ut hva de største energislukene er. Da kan energien brukes smartere, og det blir mulig å spare der man kan (se: Bevisstgjøring og gode rutiner, og: Behovsstyring). 
  • Kartlegging av eget energiforbruk vil gi føringer for hvilke tiltak som bør prioriteres for å få mest mulig ut av ressursene som brukes.
  • Det er mulig å prøve seg frem med energikartlegging på egenhånd uten å leie inn en ekstern rådgiver. Grønn byggallianse og deres kampanje “Fang energityven” har gode veiledere for hvordan du selv kan gå frem for å fange opp energisluk i et anlegg. Et tips er å starte med deres “Tipshefte for driftere”. 


Hvis du ønsker å gjøre en mer omfattende kartlegging, er det mulig å leie inn ekstern rådgivning og fagkompetanse. Idrettslag kan søke støtte fra
Enova på inntil 50% av den totale summen, og maksimalt 400 000 kroner av kostnadene for energikartlegging. Vanligvis vil det ikke bli så kostbart med kartlegging av små eller middels store anlegg. Summen vil antageligvis ligge langt under makssummen fra Enova.  

Et lett gjennomførbart tiltak som kan ha svært stor effekt på kort tid, er å gjøre brukerne av idrettsanlegget bevisst på energiforbruk. Enkle tiltak og rutiner for å spare energi kan for eksempel være å:

  • Skru av lys når man forlater et rom, eller etter trening i en hall/på en bane 
  • Lukke dører og vinduer for å holde på varme/kulde 
  • Kortvarige dusjer (eller installere sparedusjer)
  • Skru av varme og/eller kjøling som står på unødvendig
  • Skru av PC-skjermer som ikke brukes 
  • Skru av lys på reklameskilt når anlegget ikke er i bruk

  • Smarte styringssystemer som regulerer strømforbruk, temperaturer, belysning og ventilasjon vil bidra til at anlegget ikke bruker mer energi enn nødvendig. Dermed vil strømkostnadene gå ned.
  • Alt av ventilasjon og temperaturregulering bruker mye energi. Dette trenger ikke å stå på til enhver tid. Smartstyring kan justere luftmengden ut ifra behov, og kan måle temperatur, mengde CO2, og fuktighet i luften (Godeidrettsanlegg.no). Da kan smartsystemet for eksempel regulere ventilasjonen alt etter som det spilles en kamp med mange tilskuere i en hall, når hallen er tom, eller et lite lag har trening. Du kan lese mer om prinsipper for behovsstyring på godeidrettsanlegg.no.


Det finnes flere ulike styringsverktøy for lysanlegg, som bør brukes på blant annet kunstgressbaner med store lyskastere. Med bevegelsessensorer installert,  vil lyset kunne skru seg på når det er aktivitet, og skru seg av i de områdene der det ikke er aktivitet (
Godeidrettsanlegg.no).


Isolasjon i nybygg:
Et godt isolert og tett bygg, krever mindre energi til oppvarming, som reduserer strømutgiftene betraktelig. Vinduer er ofte kilde til store varmetap. Det anbefales derfor å investere i godt isolerte vinduer, i tillegg til gode vegger, tak og gulv. God isolasjon vil lønne seg over tid, fordi mindre lekkasje av varme/kulde betyr lavere behov for strøm til oppvarming. Derfor er det smart å investere i god isolasjon fra start, fordi det både gir lavere driftskostnader fra bygget blir brukt, og man slipper investeringer i etterisolering på et senere tidspunkt. Les mer om isolasjon på Godeidrettsanlegg.no.

Etterisolering: På samme måte som at det lønner seg å investere i god isolasjon i nybygg, vil også etterisolering kunne lønne seg, der vinduer/tak/vegger ikke er isolert nok. Det vil gjøre at anlegget lekker mindre varme/kulde. Mindre lekkasje betyr mindre strøm til oppvarming, og lavere strømregninger over tid. Et godt tiltak å starte med er å bytte ut gamle vinduer.


Idrettsanlegg krever ofte mye energi både til oppvarming og nedkjøling. Det finnes heldigvis flere smarte alternativer som gjør at man ikke trenger å bruke like mye strøm til oppvarming. Prisen på oppvarming blir dermed lavere og mer forutsigbar over tid. 

  • Fjernvarme: Om anlegget ligger i et konsesjonsområde for fjernvarme, bør du velge dette alternativet. Etter at du har koblet anlegget opp mot fjernvarmenettet, vil prisen for undervarme være lavere enn ved bruk av elektrisitet. Selv om fjernvarmeprisen følger strømprisen, sørger energiloven for at fjernvarmeprisen alltid er lavere. På grunn av strømpriskrisen har også fjernvarmeprisen vært høy i perioder. I løpet av 2024 skal et nytt forslag til prisreguleringer av fjernvarme komme. Ny prisregulering vil frikoble fjernvarmeprisen fra strømprisen. Det er forventet at mer prisregulering vil gi mer forutsigbarhet, og fjernvarme vil derfor være et godt alternativ. Fjernkontrollen.no viser hvilke energikilder fjernvarmen kommer fra.
  • Varmepumper: Varmepumper krever lite strøm sammenlignet med hva den leverer av energi, og gir derfor mer energi for pengene. Installasjonskostnadene vil variere med hvilken varmekilde som blir brukt. Idrettslag kan søke støtte fra Enova til ulike typer varmepumper gjennom programmet for varmesentraler.
  • Bergvarme: Med grunnvarmepumper kan man både kjøle ned rom på sommeren og varme dem opp på vinteren. Idrettslag kan søke støtte fra Enova til væske-vann varmepumpe med bergvarme som energikilde gjennom programmet for varmesentraler. Du kan lese mer om måter å utnytte bergvarme på på Godeidrettsanlegg.no.
  • Overskuddsvarme: Enkelte anleggstyper er spesielt energikrevende i drift, for eksempel svømmehaller og ishockeybaner. Ved nybygging av slike anlegg bør man undersøke mulighetene for å utnytte overskuddsvarmen som produseres i anlegget. Overskuddsvarmen kan typisk brukes til oppvarming av nærliggende lokaler.

    Et eksempel er legging av is i ishaller. Islegging krever mye energi, og skaper et stort overskudd av varme. Denne varmeenergien kan brukes til oppvarming, slik som det blir gjort på Jordal Amfi. Der blir overskuddsvarmen fra legging av is brukt til å varme opp andre deler av anlegget, som garderober.

  • Å bytte fra halogen-lyspærer til LED-lys vil spare mye strøm og penger over tid. LED-lys bruker mindre strøm enn andre alternativer og varer lengre. Derfor må de byttes ut sjeldnere. 
  • LED-lys sammen med ulike former for styring kan sørge for at lyset ikke står på unødvendig. Det kan for eksempel være bevegelsessensorer som skrur lyset av når ingen bruker idrettsanlegget (Se Behovsstyring)
  • Det er mye å spare på bytte til LED-lys. Gjennom prosjektet Grønt Lys for idretten har det blitt estimert at en ellever-fotballbane kan spare ca. 30 000 kWt i året. Med en gjennomsnittlig strømpris på 1,5 kroner per kWt tilsvarer det ca. 45 000 kr.


Solceller:
Flere idrettsanlegg har store tak og overflater som er godt egnet til solcelleanlegg. Solceller produserer elektrisitet og kan forsyne idrettsanlegget med egenprodusert strøm. Kostnaden av å installere et solcelleanlegg er høy, men det vil lønne seg for de fleste over tid. Egenprodusert strøm vil gi mer forutsigbarhet fordi man er mindre avhengig av strømprisen. 

Det stilles krav til at taket har god nok bæreevne for at det kan monteres solceller. Ved konstruksjon av nye idrettshaller eller klubbhus, sørg for tilstrekkelig bæreevne for montering eller ettermontering av solceller. Det er en god del rimeligere med økt bæreevne hvis det tas tidlig i prosjekteringen, enn om dette skal konstrueres på et senere tidspunkt. 

Solfangere: Hvis formålet er å bruke solenergi til oppvarming og ikke til strømuttak, kan det være mer hensiktsmessig med solfangere enn solceller. Da konverterer man solstrålene direkte til varme, i stedet for å gå veien om strøm, og unngår energitap. Solfangere kan kombineres med energibrønner, der varmen lagres under bakken. Da kan man ha sesonglagring av varme på sommeren når det produseres mest varme, som brukes på vinteren til eksempelvis oppvarming av klubbhus eller undervarme på kunstgressbaner. 

Idrettslag kan søke støtte fra Enova til solfangeranlegg, gjennom programmet for varmesentraler. Det er mulig å søke om støtte til å installere solfangere som et tillegg til eksisterende varmesentral.

 

 

Del artikkelen på Epost Facebook X Linkedin

Kunnskap

Se alle →
Gjør ditt idrettsanlegg energismart Fotballbaner - Energismart sjekkliste Klubbhus - Energismart sjekkliste
Kunnskap Inspirasjon Midler Samarbeidspartner Om oss Sognsveien 73, 0854 Oslo +47 21029000 grontlag@idrettsforbundet.no